Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner

Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.publishedVersio

Setrene ved Tesse 50 år etter. Feltarbeid i 1970 og 2020

Rapporten beskriver feltarbeid med fotografering og registrering i seterområder ved sjøen Tesse i Lom i 2020. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1970. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidsperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1970 er refotografert i 2020.Setrene ved Tesse 50 år etter. Feltarbeid i 1970 og 2020publishedVersio

Setra 50 år etter

Setre og støler rundt Breheimen/Jotunheimen ble registrert og fotografert i årene 1969–74. Nå 50 år etter oppsøker vi dem på nytt. Brukes de som før? Hva har skjedd med bygninger og arealer?Setra 50 år etterpublishedVersio

Utprøving av NIJOS’ landskapsregioner etter kulturhistoriske kriterier

En statistisk og geografisk analyse av sammenhengen og den geografiske spredning av forskjellige kulturminnekategorier i Vest-Agder viser interessant overlapp med NIJOS foreslåtte landskapsregioner. Dataene er hentet fra er de to hovedregistre SEFRAK og Fornminneregisteret. Analysen, som er et prøveprosjekt, viser imidlertid også at det må et relativt omfattende tilretteleggingsarbeid til for dels å gjøre registerdataene kompatible, dels å strukturere dataene så de får en geografisk utsagnskraft. Kulturminnedataene er i tillegg organisert etter administrative grenser mens referansesystemet for landskap ikke forholder seg til slike grenser. Problemene er imidlertid overkommelige og resultatet oppfattes som svært interessant i forholdtil å få til et felles referansesystem. Analysen basert på Vest-Agder data indikerer at det enkelte steder kan være aktuelt å endre regiongrenser, for å tilpasse dem overordnede kulturminnestrukturer, så sant dette ikke går utover hovedprinsippet om et referansesystem for landskap basert på en romlig tilnærming. En foreløpig konklusjon er således at referansesystemet for landskap, på landskapsregionnivå, i store trekk danner et godt utgangspunkt for en regional inndeling av kulturminner. Det vil imidlertid forutsette ytterligere analyser såfremt systemet skal ta mål av seg til å favne kulturminnetemaet, et viktig ledd i denne prosess vil blant annet være å revidere regionsbeskrivelsene. Dvs. i form av å opprette en egen kulturhistorisk ”landskapskomponent” som beskriver de enkelte regioners kulturminneforekomster og -strukturer relatert til tidsdybde. Dette vil i så fall, sammen med landskapsbeskrivelsene, kunne danne et godt referansegrunnlag for offentlig forvaltning og virkemiddelbruk.publishedVersio

Planning the first view: Establishing a landscape monitoring scheme based on photography

The visual impacts of landscape change are important for how people perceive landscapes and whether they consider changes to be positive or negative. Landscape photographs and photographs of landscape elements may capture information about the visual qualities of landscapes and can also be used to illustrate, and even to quantify, how these visual qualities change over time. We developed a methodology for a monitoring scheme, based on taking photographs from exactly the same locations at different points in time. We tested two methods: one where fieldworkers chose freely the location and direction of photographs, and one where photo locations and four out of five directions were predefined. We found that the method using predefined locations provided a representative sample of the visual qualities present in the landscape and was relatively person-independent but missed rare landscape components. The method using free selection of photo locations and directions captured rarities, but the content of the photos varied from photographer to photographer. Considering the strengths and weaknesses of the two approaches, we recommend a method that combines aspects of both when establishing a monitoring scheme based on repeat photography, with predefined locations to ensure that the entire area is covered, and additional freely chosen photo locations to capture special subject matter that would otherwise be missed.publishedVersio

Preparing Future Flashbacks – Repeat Photography as a Method in Landscape Monitoring

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.publishedVersio

Overvåking av fredete kulturmiljøer - utvikling av metode for langsiktig overvåking

Rapporten presenterer en metode egnet til å overvåke fredete kulturmiljøer, og er et resultat av et oppdrag gitt av Riksantikvaren. I samråd med oppdragsgiver ble det valgt ut to fredete kulturmiljøer for å eksemplifisere forslag til metode; Havråtunet i Osterøy kommune, Hordaland og området rundt Birkelunden i Oslo. Ved fredning av kulturmiljø legges det stor vekt på helheten og en meningsfylt sammenheng i området, og hvordan dette kan bevares for ettertiden. Forslaget til metode for overvåking av fredete kulturmiljøer består av fire ulike tilnærmingsmåter/metoder. De fire er; indikatorer utledet fra flyfoto, bakkefoto, feltstudier og registerdata. Indikatorer for tilstand og endring som skal inngå i en rapportering bør være klare og enkle. Det er forskriftene som definerer hva som bør overvåkes og hvor detaljert, og dermed også avgjør hva som vil rapporteres som tap eller god skjøtsel. Basert på forskriftene og forslag til metoder, er det utarbeidet et sett med indikatorer som kan registreres og rapporteres for de valgte områdene. Hva som er grensen for akseptable endringer må vurderes sammen med fagmyndighet. Ingen av de fire metodene er alene tilstrekkelige, men samlet tror vi en kombinasjon vil gi en god dekning av formålet med overvåkingen.publishedVersio

18F-AV-1451 tau PET imaging correlates strongly with tau neuropathology in MAPT mutation carriers

Tau positron emission tomography ligands provide the novel possibility to image tau pathology in vivo. However, little is known about how in vivo brain uptake of tau positron emission tomography ligands relates to tau aggregates observed post-mortem. We performed tau positron emission tomography imaging with 18F-AV-1451 in three patients harbouring a p.R406W mutation in the MAPT gene, encoding tau. This mutation results in 3- and 4-repeat tau aggregates similar to those in Alzheimer's disease, and many of the mutation carriers initially suffer from memory impairment and temporal lobe atrophy. Two patients with short disease duration and isolated memory impairment exhibited 18F-AV-1451 uptake mainly in the hippocampus and adjacent temporal lobe regions, correlating with glucose hypometabolism in corresponding regions. One patient died after 26 years of disease duration with dementia and behavioural deficits. Pre-mortem, there was 18F-AV-1451 uptake in the temporal and frontal lobes, as well as in the basal ganglia, which strongly correlated with the regional extent and amount of tau pathology in post-mortem brain sections. Amyloid-β (18F-flutemetamol) positron emission tomography scans were negative in all cases, as were stainings of brain sections for amyloid. This provides strong evidence that 18F-AV-1451 positron emission tomography can be used to accurately quantify in vivo the regional distribution of hyperphosphorylated tau protein

3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap - Rapport for prosjektåret 2001-2002 Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.publishedVersio

The Norwegian landscape reference system - use of different sources as a base to describe landscape regions

I 1997 startet landskapsseksjonen ved NIJOS et prosjekt med formål å beskrive landets 444 underregioner som ledd i etableringen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Som grunnlag for beskrivelse av underregionene i det nasjonale referansesystemet for landskap har NIJOS valgt å bruke en rekke ulike nasjonale eller fylksevise temakart eller dataregistre som gir relevant informasjon om de ulike underregionenes landskapskarakter. Hensikten med å bruke disse kildene er å sikre at hver enkelt underregion i den samme landskapsregionen blir tolket og beskrevet ut fra samme tilnærmingsform og ut fra samme datagrunnlag. Denne rapporten viser hvordan ulike arbeidskart lages for å brukes som grunnlag for tolking og beskrivelse av landskapskomponentene i landets ulike underregioner.publishedVersio